investeringsdirektør Bernt Brun i faktorfondet Harvest.

 

«Smarte» investorer som prøver å time aksjemarkedet, er dømt til å mislykkes.

Å gå ut inn og ut av aksjemarkedet i håp om å treffe med svingningene – altså «time» markedet – er noe av den farligste risikosporten en investor kan drive med. En stor undersøkelse fra det amerikanske analyseselskapet DALBAR viser blant annet at i 2016 oppnådde den gjennomsnittlige aksjefondsspareren en avkastning på 7,26 prosent, mens den velkjente S&P 500-indeksen til sammenlikning ga 11,96 prosent. Det er en mindreavkastning på hele 4,7 prosentpoeng. En viktig årsak til dette er at vanlige investorer selger på bunn og kjøper på topp og derved går glipp av mye av potensialet i aksjemarkedet.

Invester her!

Grafen viser avkastning til private aksjefondinvestorer i røde søyler og avkastningen til S&P500 indeksen i grønne søyler i perioden 2001 til 2015. I hvert eneste år har den gjennomsnittlige private investor gjort det betydelig svakere enn verdens mest brukte referanseindeks S&P500.

– Ikke prøv å time markedet, det er det farligste du gjør

Stort tap

Gjennomsnittlig årlig avkastning for S&P de seneste 20 årene var i 2016 7,68 prosent. Gjennomsnittsspareren oppnådde i samme tidsrom bare 4,79 prosent, en årlig mindreavkastning på 2,89 prosentpoeng. I kroner betyr det at eksempelvis 100 000 investert i 1996 ville ha gitt 439 000 kroner i verdier i fjor med avkastningen S&P, men bare 255 000 kroner for gjennomsnittsspareren, altså en mindreavkastning på 184 000 kroner. Med et startbeløp på 1 million kroner i 1996 snakker vi om milliontap.
– Ikke prøv å time markedet, det er det farligste du gjør. Ingen investorer klarer det over tid, selv ikke de profesjonelle. Det er gjerne slik at følelser tar overhånd når du prøver å gå inn og ut av markedet. Når du gjør det, vil du mest sannsynlig selge alt når markedet ser ille ut og kjøpe når markedet ser bra ut, advarer investeringsdirektør Bernt Brun i faktorfondet Harvest.
Brun viser til at det gikk inn mer penger i aksjefond i første kvartal av 2000, da toppen av internettboblen ble nådd. Det viste seg å være et helt feil tidspunkt å investere mer i aksjemarkedet.

Start din sparing nå!

Solgte på bunn

På den annen side, i tredje kvartal 2008 gikk det masse penger ut av markedet på høyden av finanskrisen. Da trodde alle at «verden skulle gå under», men finanskrisen var et fullstendig galt tidspunkt for å trekke seg ut av markedet.
– Ja, høsten 2008/09 var en veldig god periode å investere, nettopp fordi frykten var så stor. Om noe er det mye som tyder på at det kan være smart å gjøre det motsatte av dine følelsesmessige innfall i aksjemarkedet. – Vi advarer derfor vanlige investorer mot å gjøre investeringer etter innfallsmetoden. Man bør heller følge en klar strategi, hvor man har lagt en plan for når man skal investere, og er villig til å stå ved den selv ved uheldig markedsutvikling. Midlertidige tilbakefall i aksjemarkedet må man lære seg å leve med, sier Brun.

Rapporten fra DALBAR viser videre at investorene i fjor gjettet riktig om markedsretningen i fem av årets tolv måneder, men det var ikke nok til å holde tritt med markedet.
– Konklusjonen er at investorenes manglende evne til å holde seg i markedet over lang tid påfører dem store og unødvendige tap, sier Brun og fortsetter:
– Nedgang betyr muligheter, så sitt stille i båten når det er urolig sjø. Det er i nedgangstider du bør invester mere og kan få kjøpt aksjer på billigsalg.
– Og hvordan gjør man det på en enklest måte?
– Vi anbefaler å sette opp en spareavtale, da unngår du hele timingproblematikken.

Mer for pengene

Ved å spare et månedlig beløp en fast dato i måneden, eliminerer du over tid svingningene i aksjemarkedet. Det avtalte faste månedsbeløpet gjør at du får kjøpt flere andeler når markedet faller og færre når det stiger. Den såkalte pengevektede avkastningen vil dermed øke. Forskning har også vist at det spiller liten rolle for den langsiktige avkastningen hvilken dato i måneden du setter av penger.

Si gjerne ja takk til vårt nyhetsbrev, så forteller vi mer!

3 GRUNNER TIL Å VELGE FAKTORFOND

Et globalt faktorfond dekker alle relevante aksjemarkeder. Du trenger i prinsippet kun ett fond.
Faktorfond er basert på vitenskap, ikke forvalters «magefølelse».
Lave kostnader. Automatisering og bruk av moderne teknologi gjør at et faktorfond kan drives til langt lavere kostnader enn et tradisjonelt aksjefond.
I et faktorfond vet man eksakt hvorfor man eier hver enkelt aksje ettersom de er valgt på basis av matematiske modeller og statistiske metoder. Faktorene kan også benyttes til å forklare fondets historisk avkastning og hvilke faktorer som har bidratt til mer- eller mindreavkastning.

FRONTEER SOLUTIONS
• Uavhengig norsk forvalter som tilbyr Faktorfondet Harvest via harvest.online
• Selskapet har konsesjon fra Finanstilsynet
• Automatisert forvaltning hvor utvalg av aksjer overlates til datamaskiner og algoritmer
• Metodikken er basert på nobelprisvinnende forskning og vitenskapelige metoder
• Selskapet eies av gründere og ansatte med Investinor som største eksterne aksjonær
• Åge Korsvold (Orkla, Storebrand) er styreleder