Er det tid for å forberede seg på problemer? ESB reduserte i januar sine månedlige obligasjonskjøp fra EUR 60 milliarder til EUR 30 milliarder, og de kvantitative lettelsene (QE) planlegges avsluttet i september. Ikke overraskende, frykter mange at dette vil true økonomien i eurosonen og senke aksjemarkedene, da de tror at det er QE som har holdt båten flytende. Etter vårt syn ignorerer dette sentral dokumentasjon fra både USA, Storbritannia – og eurosonen selv. Nedtrapping og avslutning av QE har historisk ført til at økonomier utvikler seg bedre, og vi tror at eurosonen vil utvikle seg like bra denne gangen. Vi tror at når frykten for nedtrapping av QE fortrenges av dens positive virkninger, vil aksjemarkedene få et løft.

Få et gratiseksemplar av Fisher Investments Nordens fullstendige markedsrapport.

Å investere i aksjemarkedene innebærer risiko for tap. Det er ingen garanti for at investert kapital vil bli tilbakebetalt. Tidligere avkastning er ingen garanti for fremtidige resultater.

Talsmennene for QE tror at tiltakene virker stimulerende fordi de lange rentene senkes, slik at låneetterspørselen i teorien øker. Selv om det kan være sant, tror vi at denne tankegangen ser bort fra virkningen på lånetilbudet og rentekurven. Når de lange rentene senkes mens de korte allerede er lave, gjør QE at rentekurven flater ut. Bankene låner inn til korte renter, låner ut til lange renter, og tjener penger på renteforskjellen. En flatere kurve gjør det derfor mindre lønnsomt å låne ut penger – og gir bankene mindre lystne på å gi lån. Når den potensielle fortjenesten synker, strammer bankene generelt inn på kredittstandardene, slik at utlånsveksten avtar. Den hundre år gamle pengemengdeteorien viser hvordan disse faktorene er det motsatte av stimulering.

At ESB trapper ned er heller ikke noe nytt. I januar 2017 reduserte ESB de månedlige obligasjonskjøpene fra EUR 80 milliarder til EUR 60 milliarder, samtidig med at programmet ble forlenget med noen måneder. De langsommere kjøpene er per definisjon en nedtrapping. Likevel holdt BNP-veksten seg oppe i euroområdet hele året, og økte til 2,5 % år for år i 3. kvartal. Den brede utlånsveksten økte fra 2,4 % år for år i desember 2016 til 5,1 % år for år i november 2017, og långivningen til husholdningene økte.(1)* Eurosonens sammensatte innkjøpssjefindeks (PMI) sluttet 2017 på sitt høyeste nivå siden februar 2011, med kraftig vekst for den fremadrettede faktoren nye ordrer. Conference Board’s Leading Economic Index (LEI) er høy og stigende, drevet av en brattere rentekurve i hele valutablokken. Aksjemarkedene i eurosonen hadde samtidig sitt beste år siden 2013, og steg 12,5 % i løpet av året.(2)* Så lenge det ikke er noe bevis for det motsatte, ser vi ikke tegn på at nedtrappingen av QE skadet eurosone-økonomien eller næringslivet.

 

Eurosonens opplevelse under fjoråret gjenspeiler USA og Storbritannia. BoE lanserte QE i mars 2009 og avsluttet tiltaket i slutten av 2012. I løpet av de fire årene, lå den årlige BNP-veksten etter veksten i 2013-2016, etter at QE ble avsluttet.

Figur 1: Storbritannias årlige BNP-vekst økte etter at QE ble avsluttet

Rentekurven ble brattere i 2013, som ga økonomisk medvind – da Bank of Englands obligasjonskjøp ikke lenger presset de lange rentene.(3)* M4 pengemengden gikk fra å krympe i 2011 og 2012 til vekst i 2013, støttet av bedre utlånsvekst.(4)* I USA var det nok til å skremme investorene at tidligere Federal Reserve-formann Ben Bernanke antydet en nedtrapping av QE i mai 2013, men katastrofen uteble. Markedene begynte å prise inn at QE ville ta slutt på et eller annet tidspunkt, og ved årets slutt, steg avkastningen på 10-års amerikanske statsobligasjoner fra 1,93 % den 22. mai, som var dagen da Bernanke først antydet en nedtrapping, til 3,03 %.(5)* Året etter, da Federal Reserve gradvis reduserte de månedlige obligasjonskjøpene, skjøt utlånsveksten fart, mens BNP-veksten holdt seg god.(6)* I begge tilfeller fortsatte det globale bullmarkedet.

Selv i de kvantitative lettelsenes fødeland, Japan, er det tegn på at økonomien bedret seg da man reduserte QE. Selv om BoJ ikke offisielt har avsluttet QE, har de i all stillhet senket tempoet i obligasjonskjøpene siden august 2016. Siden da har utlånsveksten økt. (Figur 2).

Figur 2: Japans utlånsvekst

Selv om Japans vekst stadig avhenger av eksport, er dagens 7 kvartaler med årlig BNP-vekst den lengste perioden på over 20 år.(7)*

Etter vår mening har aksjemarkedene utviklet seg bra til tross for QE, og ikke på grunn av QE. Vi mener at aksjemarkedenes utvikling i QE-epoken er et vitnesbyrd på økonomienes underliggende styrke og evne til å overvinne motvinden fra en flatere rentekurve. Når QE endelig avsluttes i eurosonen, tror vi at det blir lettere å se hvor sterke økonomiene er i eurosonen, slik at investorstemningen kanskje får seg et løft i samme slengen.

Lær mer i den fullstendige markedsrapporten fra Fisher Investments Norden.

Å investere i aksjemarkedene innebærer risiko for tap. Det er ingen garanti for at investert kapital vil bli tilbakebetalt. Tidligere avkastning er ingen garanti for fremtidige resultater.

Fisher Investments Norden er det sekundære foretaksnavnet som brukes av Fisher Investments Europe Limited i Norge. Fisher Investments Europe Limited er autorisert og regulert av det britiske Financial Conduct Authority (FCA Number 191609) og er registrert i England (foretaksnummer 3850593). Fisher Investments Europe Limiteds hovedkontor: 2nd Floor, 6-10 Whitfield Street, London, W1T 2RE, Storbritannia.

Fisher Investments Europe Limiteds morselskap, Fisher Asset Management, LLC, som handler under navnet Fisher Investments, er etablert i USA og regulert av US Securities and Exchange Commission og fungerer som en underleverandør i henhold til en utkontrakteringsavtale.

Denne artikkelen utgjør Fisher Investments Norden, Fisher Investments Europe og Fisher Investments’ overordnede oppfattelse og bør ikke oppfattes som personlige investeringsråd, skatteråd eller som en fremstilling av deres eller kundenes resultat. Det gis ikke noen garanti for at vi fortsatt vil ha disse holdningene, og de kan endre seg når som helst på bakgrunn av nye opplysninger, nye analyser eller nye overveielser. Det gis heller ikke noen garanti for prognosenes riktighet i dette sammendraget. Alle tidligere eller kommende prognoser er ikke nødvendigvis like nøyaktige som prognosene her.


1. Kilde: FactSet per 17.1.2018. Total utlånsvekst i eurosonen, 31.12.2016 og 30.11.2017.
2. Kilde: FactSet per 17.1.2018. MSCI EMU avkastning med netto utbytte i EUR, 31.12.2016 – 31.12.2017 og avkastning per kalenderår for 2013, 2014, 2015 og 2016.
3. Ibid. 10-års britisk statsobligasjonsavkastning minus britiske bankrenter, 31.12.2008 – 31.12.2013.
4. Ibid.
5. Ibid. Avkastning på 10-års statsobligasjoner fra USA, 21.5.2013 og 31.12.2013.
6. Ibid. BNP og Loans and Leases in Bank Credit, 31.12.2013 – 31.12.2014.
7. Ibid. Årlig BNP-vekstrekke 1. kvartal 2016 – 3. kvartal 2017.