Atle Christiansen

 

Ingen av forvalterne klarte å selge fondene sine til Atle Christiansen. Dermed fikk de en ny konkurrent.

– Det har vært en veldig fin reise.

Året er 2010. Stavanger-mannen Atle Christiansen gir en kort kommentar til Rogalands Avis etter at Point Carbon hadde blitt kjøpt opp av Thomson Reuters for 1,1 milliarder kroner.

Ti år tidligere hadde tre studiekamerater gått sammen. Idéen var å spesialisere seg på analyser og prisprognoser om det internasjonale karbon, strøm og gassmarkedet.

Selskapet opplevde rakettvekst, og da selskapet ble solgt meldte Dagens Næringsliv at gründerne satt igjen med mellom 50 til 75 millioner kroner – hver.

– Vi har en iskald og vitenskapelig tilnærming til forvaltningen, som er forankret i flere tiår med finansforskning og bidrag fra flere nobelprisvinnende økonomer

– Det tok bare noen timer før alle disse finansfolkene begynte å ringe, de som ville forvalte pengene mine, forteller Christiansen.

Alle telefonsamtalene endte med «ellers, takk». Mannen med en doktorgrad i matematisk modellering – og mellomfag i filosofi syntes ingen av dem hadde et godt nok produkt å tilby.

– Mange produkter framstod både som dyre og kompliserte. Jeg stilte meg selv spørsmålet om det ikke finnes en smartere måte å forvalte pengene på, forteller han.

Dermed var ideen om et nytt gründereventyr født.

Her kan du lære mer om faktorfondet Harvest!

Samlet de beste hodene innen kvantitativ finans og teknologi

– Jeg henvendte meg til en verden jeg kjente med teknologer, forskere og akademikere. Høsten 2011 ble jeg kontaktet av en bekjent som, sammen med noen studievenner, hadde utviklet et nytt konsept i skjæringsfeltet mellom kvantitativ finans og IT, forteller Christiansen.

De fant fort tonen, og sammen med en tidligere kollega i Point Carbon startet Christiansen faktorforvalteren Fronteer Solutions i 2012.

Kort tid etter ansatte de flere, blant annet Bernt Christian Brun – som tilførte selskapet 20 års erfaring fra kapitalforvaltning, med sine tidligere stillinger som porteføljeforvalter i Oljefondet, investeringsdirektør i Formuesforvaltning og sjefstrateg i Danske bank.

– Vi samlet noen av de beste hodene innen kvantitativ finans og teknologi, sier Christiansen i dag, som siden oppstarten har hatt stillingen som daglig leder.

Den nye forretningsideen: – Iskald og vitenskapelig tilnærming

Konkret dreide forretningsideen seg om å lage et såkalt faktorfond.

– Tilbake i 2012 var det få som i det hele tatt visste hva et faktorfond var. Selv om faktorfond i dag er en megatrend blant profesjonelle investorer er det ukjent terreng for mange småsparere, forklarer Christiansen.

Den store forskjellen fra tradisjonelle aktivt forvaltede fond er at faktorfond benytter en robot til å velge hvilke aksjer fondet investerer i, med sine forhåndsprogrammerte algoritmer om hva som historisk har gitt meravkastning.

– Vi har en iskald og vitenskapelig tilnærming til forvaltningen, som er forankret i flere tiår med finansforskning og bidrag fra flere nobelprisvinnende økonomer, forteller Christiansen.

Målet er å slå indeksutviklingen, i likhet med aktivt forvaltede aksjefond. Men i motsetning til et tradisjonelt aksjefond, hvor forvalteren «plukker» aksjer basert på detaljerte selskapsanalyser, selskapspresentasjoner og jevnlige møter med selskapets ledelse, er dette annerledes med et faktorfond:

– Da overlates i stedet utvalg av aksjer og risikostyring til matematiske modeller og smarte algoritmer. Og i forhold til et passivt indeksfond, som kun bruker én faktor for å bestemme andelen av hver aksje, benytter faktorfond flere og andre faktorer, forklarer Christiansen.

Les mer om faktorfondet Harvest her!

Bedre avkastning og lavere kostnader

Fordelen ved å la roboter gjøre mesteparten av jobben er at det sparer kunden for kostnader.

– Hos oss betaler kundene en årlig avgift på 0,59 prosent for beløp over 25.000 kroner, mens flere av de mest populære fondene koster fra 1,4 til 2,0 prosent i årlig honorar.

I 2017 leverte faktorfondet Harvest en årlig avkastning på 17,4 prosent. Den totale markedsverdien av fondet er rundt 190 millioner kroner, og kundemassen vokser for hver måned.

– Hva mener du er nøkkelen for at Harvest skal bli en like stor suksess som Point Carbon?

Christiansen forklarer at de er godt i gang, men at det krever tålmodighet om man vil gjøre suksess med innovative konsepter.

– Vi er i vekst og brøyter banen for fremtidens spareprodukter. En stor del av jobben vår er å formidle til småsparere hvor enkelt det har blitt å spare langsiktig, og hvor smart sparing i faktorfond faktisk er sammenlignet med andre alternativer i markedet, avslutter Christiansen.

Ønsker du å investere i faktorfondet Harvest? Her kan du lese mer om hvordan du enkelt kan komme i gang.

Faktorfondet Harvest
Basert på forskning og vitenskapelige metoder, ikke subjektive vurderinger eller magefølelse. Utvalget av aksjer overlates til datamaskiner og smarte algoritmer. Det er ingen gebyrer ved kjøp og salg av andeler. Du betaler kun for forvaltningen. Fondet investerer i aksjer fra hele verden og følger Norges Banks Etikkråds anbefalinger. Her kan du lese mer om fondet og hvordan du enkelt kan komme i gang med investeringene.