Når vi leser finansmediene, ser vi at endringer i demografi jevnlig blir tatt opp som en teori om hvorfor aksjekurser vil gå ned i fremtiden. Enkelte kommentatorer hevder at aldrende befolkning og nedgang i fødselsrate – spesielt i industrialiserte land – vil føre til lavere produktivitet og press på myndighetenes sikkerhetsnett. Hos Fisher Investments Norden mener vi demografi og lignende kommer inn under paraplyen sosiologi, og sosiologi påvirker ikke aksjenes etterspørsel materielt.

Lær hvordan erfarne analytikere ser på markedssituasjonen nå og få løpende innsikt om investering og markeder.

Å investere i aksjemarkedene innebærer risiko for tap. Det er ingen garanti for at investert kapital vil bli tilbakebetalt. Tidligere avkastning er ingen garanti for fremtidige resultater.

Når vi sier sosiologi, tenker vi på det som påvirker sosiale, politiske eller andre samfunnsmessige forhold. Dette kan til en viss grad ha med økonomi å gjøre, men er ikke rent økonomiske spørsmål. Det viktigste er at det ikke påvirker drivkreftene bak tilbud og etterspørsel av aksjer, som er de viktigste faktorene for prisbevegelse for alle typer verdier, slik vi ser det. Tilbud og etterspørsel viser til det økonomiske forholdet mellom den tilgjengelige mengden av en eiendel og kjøperens ønske om denne eiendelen. Prisen på eiendelen sier noe om den gjeldende balansen i forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Hvis tilbudet er lavt og etterspørselen høy, øker prisene: Det koster mer å skaffe seg en verdi som det finnes begrensede mengder av. Du kan sikkert tenke deg en budkrig. På samme måte er lave priser vanligvis en effekt av et høyt tilbud fordi det er enklere å skaffe seg den aktuelle eiendelen.

Etter vårt syn påvirker ikke sosiale aspekter som demografi tilbudet av aksjer og etterspørselen etter dem. Aksjetilbudet skriver seg hovedsakelig fra bedriftenes avgjørelse om å opprette eller kvitte seg med aksjer, som er andeler av selskapets eierskap. Selskaper skriver ut aksjer gjennom prosesser som børsintroduksjon, emisjoner og aksjebaserte fusjoner med andre selskaper. De reduserer eller «ødelegger» tilbudet av aksjer ved å redusere antallet tilgjengelige aksjer. Dette kan de gjøre ved å kjøpe tilbake aksjer eller gjennom kontantbaserte fusjoner. Samfunnets langsiktige demografiske sammensetning ser ikke ut til å ha noen logisk sammenheng med disse avgjørelsene, slik vi ser det. Når det gjelder etterspørsel, mener vi investorene kan måle de økonomiske, politiske og følelsesmessige faktorene over 3–30 måneder for å avgjøre den generelle interessen for en aksje. Sosiologiske utfordringer som demografi løser seg vanligvis ikke i løpet av 3–30 måneder. De er heller ikke overraskelser, og vi mener at overraskelser i siste instans er det som skaper bevegelse i markedet.

 

Demografisk utvikling – for eksempel aldrende befolkninger eller lavere fødselsrate – skjer vanligvis over en lengre periode, kanskje flere tiår, og organer som Verdensbanken produserer ofte befolkningsprognoser langt inn i fremtiden. For eksempel tror vi ikke det er en stor overraskelse for noen at de som er født sent i 1940-årene og utover i 1950-årene nå pensjonerer seg i flokk.

I tillegg er det slik at en del demografiske prognoser som advarer om problemer for økonomien eller markedet i fremtiden, er bygget på ekstrapolering av dagens trender – uten endringer. Etter vårt syn er denne øvelsen feilslått. Når vi ser på historien, ser vi at trender ikke fortsetter i all evighet. Uforutsette variabler gir uforutsette endringer. For eksempel er frykten for en aldrende befolkning og reduksjon i fødselsrater en tung byrde for morgendagens arbeidere. Dette er ett mulig scenario, men det finnes flere. Hvis de ansatte for eksempel lever lengre og sunnere liv, kan de stå lenger i arbeid – og dermed forbedre den statlige pensjonsordningen. Innvandring fra økonomier i utvikling kan gi andre land yngre arbeidskraft.

Vi sier ikke at disse mulighetene er mer sannsynlige enn andre. Det vi sier, er at vi ikke vet det i dag, og at vi tror aksjer endrer seg på grunn av sannsynligheter, ikke muligheter. Fordi disse langtidsutfordringene trolig ikke påvirker aksjenes etterspørsel i nærmeste fremtid – og fordi de ikke er tett knyttet til aksjemarkedet – mener vi at investorene bør avstå fra å la seg påvirke av dem når de skal vurdere investeringer.

Finn ut hvilke andre investeringsfeil du burde unngå med denne investorguiden og løpende innsikt fra Fisher Investments Norden.

 

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Europe Limited i Norge. Fisher Investments Europe Limited er autorisert og regulert av Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA-nummer 191609), og er registrert i England (selskapsnummer 3850593). Fisher Investments Europe Limited har sitt hovedkontor på: 2nd Floor, 6-10 Whitfield Street, London, W1T 2RE, Storbritannia.

Fisher Investments Europe Limited setter ut porteføljeforvaltningen til sitt moderselskap, Fisher Asset Management, LLC. Fisher Asset Management, LLC driver virksomhet under navnet Fisher Investments, som er etablert i USA og under tilsyn av USAs Securities and Exchange Commission.

Investeringer i aksjemarkedene innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen fra disse vil svinge i takt med de globale aksjemarkedene og de internasjonale valutakursene.