I de siste ukene har vi sett mye medieomtale om én økonomisk indikator: rentekurven, som er en grafisk fremstilling av et lands rentenivå på tvers av lånenes løpetid.

Et lands typiske rentekurve vil vise sentralbankens styringsrente (som representerer d-lånsrenten mellom bankene) og renten på all statsgjeld med løpetid på alt fra en måned til 10, 30, 50 år eller mer. Analytikerne ser vanligvis en «bratt» rentekurve, med lange renter som ligger høyt over de korte rentene, som et godt tegn for økonomien. I det siste har derimot Amerikas rentekurve blitt flatere, det vil si at forskjellen mellom kort og lang rente har blitt mindre. Rentekurver i flere europeiske land har flatet ut noe også. Følgelig er det noen eksperter som advarer om at den globale økonomien snart kan miste farten. Vi tror derimot at dette synet overser noen nøkkelfaktorer.

Lær mer i den fullstendige markedsrapporten fra Fisher Investments Norden og med regelmessige oppdateringer om aksjer og investering.

Å investere i aksjemarkedene innebærer risiko for tap. Det er ingen garanti for at investert kapital vil bli tilbakebetalt. Tidligere avkastning er ingen garanti for fremtidige resultater.

Rentekurvens helning, som viser kort rente sammenlignet med lang rente, påvirker bankenes utlån, som igjen har innflytelse på den økonomiske veksten. Når bankene låner ut i fleng, er kapitalen teoretisk sett mer tilgjengelig for bedrifter og privatpersoner. Vi mener, og økonomisk historie viser, at dette fremmer økonomisk vekst. Når bankene roer ned kredittgivningen, er kapitalen vanskeligere å få tak i, noe som igjen kan dempe den økonomisk veksten. Ifølge økonomisk teori og våre analyser, påvirker rentekurven utlån grunnet måten bankene anskaffer kapital og genererer inntekt på. De anskaffer kapital gjennom kundeinnskudd, som de betaler kort rente på. Dermed representerer den korte enden av rentekurven bankens lånekostnad. Bankene tjener deretter penger på gi utlån til (en høyere) lang rente. Forskjellen mellom de to, altså lang rente minus kort rente, kalles rentedifferansen, og tilsvarer bankens potensielle fortjeneste på sitt neste utlån.

Når rentekurven er positiv, kan bankene gi utlån med fortjeneste. Totalt og i snitt, desto brattere en rentekurve er, desto større er forskjellen mellom kort og lang rente, og desto større potensiell fortjeneste på nye lån. Bankene bestemmer normalt om de skal gi et lån basert på sin oppfatning av risikoen og den potensielle avkastningen. Hvis potensiell fortjeneste er høy, tror vi at dette lager et incentiv til å låne ut til en større del av befolkningen, siden det er en større potensiell fortjeneste som kompenserer for den økte risikoen knyttet til bedrifter og privatpersoner med lav kredittverdighet. Når kort rente er høyere enn lang rente, noe som «snur opp ned» på rentekurven slik finansverdenen ser det, blir det ofte trøbbel. Siden en negativ rentekurve antyder at nye lån ikke er lønnsomme, tror vi dette vil hindre utlån fra bankene. Når finansiering til kommersielle prosjekter, nye hus og større forbrukerkjøp stopper opp, har den økonomiske veksten en tendens til å bremse ned. Dette er grunnen til at negative rentekurver normalt kommer før en resesjon, etter vårt syn.

 

Rentekurver snus normalt på hodet når sentralbankene setter styringsrenten så høyt at den overgår den lange renten. Sentralbanken styrer d-lånsrenten, men de andre rentesatsene er bestemt av kjøpere og selgere i markedet. Lang rente beror i stor grad på investorenes forventninger om fremtidig inflasjon. Desto høyere inflasjon de forventer, desto høyere rente vil de normalt kreve for å veie opp for risikoen de tar. Når sentralbankene setter opp renten, hever det ikke bare den korte enden på rentekurven, men det kan få markedsaktører med på at sentralbankene ikke har tenkt å la inflasjonen løpe løpsk. Dette har en tendens til å senke forventningene til inflasjon, og lang rente, noe som resulterer i en flatere rentekurve.

Derfor er det mange som ser på en rentekurve som flater ut som enveiskjøring mot en negativ rentekurve. Men det er ikke nødvendigvis en selvoppfyllende profeti. En sentralbank som er klar over denne risikoen kan unngå å øke renten for mye, og dermed lage det økonomer kaller en «myk landing», som kjøler ned en potensielt overopphetet økonomi uten å sette en stopper for oppgangen. Videre mener vi at en flatere rentekurve ikke er negativt i seg selv. Flatere betyr fortsatt at lang rente ligger over kort rente, bare at forskjellen ikke er så stor. Bankene har fortsatt et incentiv til å låne ut. Men, med mindre potensiell fortjeneste har de kanskje også et incentiv til å bruke mer skjønn, og bli mer nøye på hvem de låner ut til. På grunn av at bankene har lavere fortjenestemarginer når rentekurven er flatere, har de en mindre potensiell fortjeneste, som igjen reduserer viljen til å ta risiko. Kredittgivningen kan fortsette å vokse, men kanskje ikke så raskt som hvis kurven var brattere.

I dag er de globale rentekurvene positive, og vi mener at sentralbankene har rom for å øke kort rente uten å snu opp ned på rentekurvene. Rentekurver er ulike for hvert land, men akkurat nå peker kurvene i alle de større utviklede markedene oppover. (Figur 1) Noen kurver er flatere enn andre, men vi tror ikke dette nødvendigvis er hemmende. Bankvesenet i den industrielle verden domineres av store multinasjonale banker, som kan låne fra billige land og låne ut der hvor lang rente er høyere. De kan bruke kundeinnskudd med lave kostnader i én region for å finansiere lån andre steder når muligheten byr seg. I de åpne globale markedene flyter kapitalen enkelt på tvers av landegrenser for å oppnå høyest mulig forventet avkastning.

Figur 1: Utvalgte globale rentekurver

Kilde: FactSet, per 18.6.2018.

Derfor tror vi det kan være nyttig å analysere en utvalgt global rentekurve. Kurven i Figur 2 kombinerer rentesatser fra alle land i verdensindeksen MSCI World, som representerer utviklede markeder. Hvert lands innflytelse blir veiet i henhold til sin andel av gruppens bruttonasjonalprodukt (BNP), et referansetall for størrelsen på landets økonomi, for å unngå at de små landene forvrenger resultatet.

Figur 2: BNP-veiet rentekurve for det globale utviklede markedet

Kilde: FactSet, per 11.6.2018. Veiet gjennomsnitt av rentesatser fra Australia, Østerrike, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Hong Kong, Irland, Israel, Italia, Japan, Nederland, New Zealand, Norge, Portugal, Singapore, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA, med hvert lands bidrag veiet i henhold til sin BNP i 2017.

ESB publiserer også en sammensatt rentekurve for eurosonen. (Figur 3)

Figur 3: Rentekurve for eurosonen

Kilde: Den europeiske sentralbanken, per 14.6.2018.

Disse kurvene antyder at sannsynligheten for en resesjon er lav i utviklede markeder og i eurosonen. Med positive rentekurver både globalt og i eurosonen, burde utlånsmiljøet i utviklede markeder forbli stabilt, og en økonomisk nedgang er usannsynlig. Lån i privat sektor i eurosonen steg med 3,1 % år mot år i april, ikke langt fra den høyeste stigningen på ti år(1). Hvis ESB avslutter sitt oppkjøpsprogram for verdipapirer i desember som følge av det politiske forslaget skissert av ESBs president Mario Draghi i juni, vil sentralbanken slutte å kjøpe langsiktige verdipapirer. Dette vil la rentekurvene gå tilbake til normalt, kanskje gjør det at de blir litt brattere. Så lenge rentekurvene forblir positive, kan bankene fortsatt låne ut penger med fortjeneste, noe vi tror vil bidra til videre økonomisk oppgang.

Lær mer i den fullstendige markedsrapporten fra Fisher Investments Norden og med regelmessige oppdateringer om aksjer og investering.

Å investere i aksjemarkedene innebærer risiko for tap. Det er ingen garanti for at investert kapital vil bli tilbakebetalt. Tidligere avkastning er ingen garanti for fremtidige resultater.

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Europe Limited i Norge. Fisher Investments Europe Limited er autorisert og regulert av Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA-nummer 191609), og er registrert i England (selskapsnummer 3850593). Fisher Investments Europe Limited har sitt hovedkontor på: 2nd Floor, 6-10 Whitfield Street, London, W1T 2RE, Storbritannia.

Fisher Investments Europe Limited setter ut porteføljeforvaltningen til sitt moderselskap, Fisher Asset Management, LLC. Fisher Asset Management, LLC driver virksomhet under navnet Fisher Investments, som er etablert i USA og under tilsyn av USAs Securities and Exchange Commission. Investeringer i aksjemarkedene innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen fra disse vil svinge i takt med de globale aksjemarkedene og de internasjonale valutakursene.


Kilde(1): Den europeiske sentralbanken, per 15.6.2018. Lån i privat sektor er justert for salg av lån, verdipapirisering og flervaluta konsernkontosystemer, april 2018.