Når et land selger obligasjoner er det normalt ingen stor nyhet. Når landet er Hellas, er det imidlertid noe ganske stort. Dette er spesielt sant når den gjeldende obligasjonen er et sjuårs-papir med en avkastning på bare 3,5 % – som ville vært utenkelig for bare tre år siden, da de lange rentene var godt inne i det tosifrede området. Enda bedre er det at finansdepartementet mottok bud på over 6 milliarder euro på en obligasjonspott på 3 milliarder euro, og at investorene drev rentene ned under den opprinnelig tilbudte avkastningen på 3,75 %(1). La dette være en rettidig påminnelse: Selv etter de verste kriser kommer det til slutt en gjenhenting.

Lær mer i den fullstendige markedsrapporten fra Fisher Investments Norden og med regelmessige oppdateringer om aksjer og investering.

Å investere i aksjemarkedene innebærer risiko for tap. Det er ingen garanti for at investert kapital vil bli tilbakebetalt. Tidligere avkastning er ingen garanti for fremtidige resultater.

Da Hellas mottok den tredje redningspakken sommeren 2015, antok de aller fleste at tidshorisonten på tre år ville være for kort, og at Hellas ville trenge en ny redningspakke i år. I dag, hvor redningspakkens avslutning nærmer seg i august, er det ikke snakk om å kaste ut noen ny redningsline. Rentene har falt, de private investorene later igjen til å ville satse, økonomien har atter vekst og privatiseringsprogrammet går som planlagt. Hellas passerte en annen milepæl på den fronten i midten av februar, da landet mottok to bindende bud på en 66 % andel av det statsdrevne gassnettet. Samtidig har statsminister Alexis Tsipras, som mange fryktet som en lidenskapelig sosialist, vunnet generell respekt for sin evne til å drive gjennom omstridte reformer og kutt i offentlig sektor. Selv klassifiseringsselskapene – som normalt er sene i avtrekket – har nylig oppgradert Hellas’ gjeld.

 

Av alle de siste nyhetene, mener vi at obligasjonssalget er den viktigste. Det er det første rene salget siden 2014, før Tsipras kom til makten (Obligasjonsemisjonen i 2017 var en del av en frivillig gjeldsomlegging snarere enn et forsøk på salg til nye investorer). Det er også første gang statskassen forsøker å hente inn kapital i stedet for å rullere obligasjonsgjeld som forfaller.

Før salget hadde Hellas gått så lang tid uten å utstede ny langsiktig gjeld at landet ikke engang hadde en rentekurve – hvilket er noe man normalt forbinder med ustabile u-land. Salget i februar er, sammen med to planlagte emisjoner i løpet av de kommende seks månedene, en del av finansdepartementets planer om å gjenoppbygge rentekurven og bringe en slags normalitet inn i de greske kapitalmarkedene. Betydningen av denne begivenheten går langt videre enn bare statsfinansene. Statsobligasjonsrentene fungerer generelt som referanserenter for lån i privat sektor. Derfor burde en reetablering av rentekurven bidra til at bankene yter lån til næringslivet, boligkjøpere og forbrukere, og dermed kanskje redusere en av faktorene som bremser den greske utlånsveksten. Det vil også gi investorene et bedre mål for de greske kredittmarkedenes helse, i tillegg til at det er en viktig økonomisk indikator.

Vi tror likevel ikke at noe av dette gjør greske aksjer til et klokt kjøp for aksjeinvestorer her og nå. Bankene utgjør en stor del av det greske aksjemarkedet, og de greske bankene er fortsatt avhengige av statsfinansiering. Noen har delvis blitt nasjonalisert siden krisen var på sitt mørkeste. De har trolig lang vei å gå før de står på egne ben og blir lønnsomme, til tross for den gryende økonomiske fremgangen. Hellas gjenhenting er imidlertid et slående eksempel på noen enkle sannheter: Selv etter de dypeste, mørkeste resesjoner følger det en gjenhenting.

Historien forteller oss at det før eller siden kommer et bearmarked. Når dette skjer, ber vi investorene huske Hellas. Hvis eurosonens mest kriserammede økonomi kan stable seg på bena etter tre redningspakker og årevis av problemer, så vil også mye sterkere og mer etablerte økonomier kunne hente seg inn etter resesjoner og bearmarkeder. Uansett hvor smertelig slike dype nedturer er, så varer de ikke evig. Alle ting har sine dager med både sol og med regn.

Lær mer i den fullstendige markedsrapporten fra Fisher Investments Norden og med regelmessige oppdateringer om aksjer og investering.


Kilde 1: Reuters, per 16.2.2017

Aksjeinvesteringer innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen fra disse vil svinge i takt med de globale aksjemarkedene og de internasjonale valutakursene.

Dette dokumentet uttrykker Fisher Investments Nordens og Fisher Investments’ syn, og skal ikke tas som personlige råd om investeringer eller skatt, eller som en fremstilling av disse selskapenes eller deres kunders resultater. Disse oppfatningene vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, nye analyser eller en revurdering. Det garanteres heller ikke at prognosene våre er korrekte. Vi har bommet med prognoser før, og det vil vi sikkert gjøre i fremtiden også. Fisher Investments Norden er et handelsnavn brukt av Fisher Investments Europe Limited i Finland, Norge og Sverige.

Fisher Investments Europe Limited er godkjent og under tilsyn av Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA-nummer 191609) og er registrert i England (selskapsnummer 3850593). Fisher Investments Europe Limiteds hovedkontor: 2nd Floor, 6-10 Whitfield Street, London, W1T 2RE, Storbritannia. Fisher Investments Europe Limiteds moderselskap, Fisher Asset Management, LLC, som driver virksomhet under navnet Fisher Investments, er registrert i USA, reguleres av amerikanske Securities and Exchange Commission og fungerer som underleverandør i henhold til en outsourcing-avtale.