Når vi ser gjennom tipsene fra medieekspertene om hvilke aksjer man bør kjøpe, ser vi ofte ett motiv: Mange nevner aksjens utbytte som en god grunn til å kjøpe. Selv om høyt utbytte kan virke attraktivt, tror vi at ved å forstå hva utbytte er, og hva det ikke er, finner man ut hvorfor det å kun jakte på aksjer med høyt utbytte kanskje ikke er den beste investeringsstrategien.

Lær hvordan erfarne analytikere ser på markedssituasjonen nå og få løpende innsikt.

Investering i finansielle markeder innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater.

For det første kan utbytte bli utbetalt enten i aksjer eller kontanter. Førstnevnte gjør ikke stort annet enn å gi aksjonærene et større antall aksjer, som representerer et utvannet eierskap i virksomheten. Det holder i realiteten investorenes eierandel konstant. Ikke en vesentlig endring, etter vårt syn.

 

Kontantutbytte er heller ikke enormt positivt. Kort sagt er kontantutbytte en utbetaling fra virksomheten til aksjonærene. Det ses ofte som en måte for virksomheten å belønne lojale aksjonærer på ved å tilbakebetale en del av overskuddet til dem. Fordi kontantutbytte ofte rapporteres som «avkastning», det årlige aksjeutbyttet i prosent av dagskursen, ser vi ofte at eksperter sammenligner det med faste renteutbetalinger. Men effektivt utbytte og renteutbetalinger fra statsobligasjoner eller selskapsgjeld er ikke synonyme. Når du kjøper et verdipapir med fast rente, mottar du regelmessige renteutbetalinger, som er en liten prosentandel av din hovedstol, og når gjelden forfaller får du hovedstolen tilbake. Derfor er renteutbetalinger en avkastning fra investeringen din.

Kontantutbytte er derimot en tilbakebetaling av din investering. Generelt når det gjelder en virksomhet som betaler ut et kontantutbytte, faller aksjekursen med samme beløp som utbyttet. Hvis for eksempel en virksomhet med en aksjekurs på kr 50 utbetaler et utbytte på kr 2, vil aksjekursen falle til kr 48 når utbyttet er postert. Grunnen til dette er at utbyttet utbetales fra virksomhetens samlede verdi. Hvis markedsverdien reduseres med kr 2 per aksje, må aksjekursene falle med samme beløp. Dette er simpel matematikk.

Vi mener ikke at det faktum at utbytte trekkes fra aksjekursen gjør det noe dårligere. Men det fremhever viktigheten av en korrekt utregnet avkastning før du sammenligner en virksomhets avkastning med en annens. Etter vårt syn er det mest presise bildet av en virksomhets prestasjoner den «samlede avkastningen», altså kursutviklingen pluss utbetalt utbytte, forutsatt at utbyttet reinvesteres i virksomheten. Hvis man utelater utbytte og kun sammenligner kursavkastningen, ser kanskje en aksje som betaler utbytte betydelig verre ut enn en aksje som ikke betaler utbytte og dermed ikke har regelmessige kontantbetalinger, som igjen reduserer aksjekursen. Etter vårt syn ville ikke dette fortelle mer enn en enkel sammenligning av to effektive avkastninger uten samtidig å ta hensyn til kursutviklingen.

Vi mener også at vurdering av aksjer basert på samlet avkastning i stedet for å fokusere på effektiv avkastning gir et bredere utvalg av muligheter. Som figur 1 viser, er effektiv avkastning lavest i teknologisektoren, hvor mange virksomheter har en tendens til å foretrekke å reinvestere overskuddet i virksomheten i håp om å oppnå høy vekst. Helsevesenet, som også er vekstorientert, har også et relativt lavere utbytte. Det samme gjelder sektoren ikke-nødvendig forbruk, som har en tendens til å ha større eksponering mot en voksende økonomi enn kommunikasjonstjenester, som inneholder mange høyprofilerte nettjenester som tidligere var en del av teknologisektoren. Ingen av disse sektorene er overlegen en av de andre, historisk avkastning viser at hvem som er i føringen skifter ofte og uregelmessig mellom sektorene.[i] Men vi mener at ved å fokusere utelukkende på effektiv avkastning, i den tro at kontantutbytte ikke er noe mer enn en avkastning på din egen investerte kapital, kan begrense mulighetene dine.

Figur 1: Global effektiv aksjeavkastning etter sektor

Kilde: FactSet, per 10.4.2019. MSCI World sektorindekser og deres respektive effektive avkastninger per 9.4.2019.

Lær mer i den fullstendige markedsrapporten og regelmessige oppdateringer fra Fisher Investments Norden.

Investering i finansielle markeder innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater.

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Europe Limited i Norge. Fisher Investments Europe Limited er autorisert og regulert av Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA-nummer 191609), og er registrert i England (selskapsnummer 3850593). Fisher Investments Europe Limited har sitt hovedkontor på: 2nd Floor, 6-10 Whitfield Street, London, W1T 2RE, Storbritannia.

Fisher Investments Europe Limited setter ut porteføljeforvaltningen til sitt moderselskap, Fisher Asset Management, LLC. Fisher Asset Management, LLC driver virksomhet under navnet Fisher Investments, som er etablert i USA og under tilsyn av USAs Securities and Exchange Commission. Investeringer i aksjemarkedene innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen fra disse vil svinge i takt med de globale aksjemarkedene og de internasjonale valutakursene.

[i] Kilde: FactSet, per 10.4.2019. Utsagn er basert på MSCI World sektorindeksutbytte, 31.12.1994–31.3.2019.