Inflasjon blir ofte diskutert blant økonomer og eksperter på finansmarkedene, både når den er høy og lav. Men etter vår erfaring er det mange som ikke forstår inflasjonens innvirkning på kapitalmarkedene, noe som kan påvirke investorenes evne til å nå sine langsiktige mål. Her er en kort innføring som kan bidra med litt klarhet. 

Hva er inflasjon?

Inflasjon er en bred økning i vare- og tjenesteprisene i hele økonomien som reduserer hvor mye du kan kjøpe med én krone. Statistikere måler vanligvis inflasjonen ved å sette sammen flere titalls dagligdagse kjøp i det økonomer kaller en «inflasjonskurv», for deretter å spore endringene i denne kurvens totalpris fra måned til måned. Etter hvert som forbrukernes ønsker, produkter og markedsplasser utvikler seg, prøver statistikere å holde tritt med utviklingen ved å fjerne utdaterte artikler og erstatte dem med nye. 

Lær hvordan erfarne analytikere ser på markedssituasjonen nå og få løpende innsikt.

Investering i finansielle markeder innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. 

Det er forskjellige måter å måle inflasjonen på, men måten staten måler den på gjenspeiler sjelden dine personlige omstendigheter. Varene og tjenesten du forbruker står trolig ikke i stil med de som ligger i inflasjonskurven. Kanskje bruker du mer på bolig eller restauranter enn disse kategorienes vekting på inflasjonsmålingene. Derfor er det ikke sikkert at inflasjonsraten fremstilt av de brede målingene passer til din personlige situasjon. Derfor betrakter vi normalt ikke den offisielle inflasjonsraten som en levekostnadsindeks. 

Inflasjonens innvirkning på fastrentepapirer

For finansmarkedene er innvirkningen til inflasjonen forskjellig avhengig av typen eiendel det er snakk om, for eksempel gjeld eller aksjer. For gjeldsinstrumenter, hovedsakelig fastrentepapirer, kan inflasjonen merkes på to måter. Først reduserer den kjøpekraften til en stabil inntektsstrøm, noe et fastrentepapir vanligvis gir. Desto høyere inflasjonen er, desto mindre kan du kjøpe for samme sum. Over flere år og tiår vil inflasjonen hakke i vei på mengden varer og tjenester du kan kjøpe for én krone.

For det andre, og nær forbundet med dette, tror vi at markedsverdien til fastrentepapirer (det vil si prisen du kjøper eller selger til på det åpne markedet) av denne grunn blir påvirket av inflasjonsforventningene. Hvis inflasjonsforventningene øker, vil rentene trolig også øke for å reflektere dette. Det reduserer prisene på fastrentepapirene, som beveger seg motsatt av rentenivået. Når rentenivået går opp, faller prisene, og omvendt. For å forstå dette, se for deg et hypotetisk fastrentepapir som har en markedsverdi på 1000 kr og betaler ut 50 kr i rente årlig, en oppgitt rente på 5 % (50 kr / 1000 kr = 5 %). Hvis gjeldende rentenivå stiger til 10 %, vil denne avkastningen fremstå som lite attraktiv sammenlignet med nyutstedt gjeld. Verdipapiret ville fortsette å betale ut den kontraktfestede kupongen på 50 kr. Dermed ville markedsverdien falle til rundt 500 kr. Ved å gjøre dette ville kjøper på annenhåndsmarkedet også tjene 10 % (50 kr / 500 kr = 10 %). 

Høyere priser gjør opp for markedets oppfattede tap av fremtidig kjøpekraft. Videre, desto lenger ut i løpetiden til fastrentepapiret, desto mer sensitiv vil markedsverdien trolig være, fordi inflasjonen er en større risiko for kjøpekraften til de fremtidige rentebetalingene. På den andre siden, hvis fallende inflasjonsforventninger driver rentenivået ned, vil prisene på gjeldsinstrumenter øke. 

Etter vårt syn er det lurt av investorer som trenger inntekt fra porteføljen etter pensjonering å vurdere hvordan inflasjonen kan påvirke inntektsstrømmen over tid. Hvis  500 000 kr vil dekke de årlige levekostnadene i dag, er det urealistisk å forvente at 500 000 kr vil være tilstrekkelig om 10 til 20 år, siden prisene på dagligvarer og andre utgifter trolig vil stige i denne perioden. Vi mener at investorer som sparer til pensjonen kan dra nytte av å vurdere mer vekstorienterte aktiva for å øke sjansen for å opprettholde en høy inntektsstrøm senere i livet. 

Inflasjonens innvirkning på aksjer

For aksjer er inflasjonens effekt mer nyansert. Hvis høy inflasjon er en del av et negativt økonomisk bakteppe, kan det føre til en nedgang i aksjemarkedet. På 70-tallet og tidlig på 80-tallet opplevde utviklede markeder høy inflasjon som destabiliserte mange økonomier, og bidro til svak vekst, resesjon og kraftige bearmarkeder. Det førte til varige, fundamentalt drevne fall i aksjemarkedet på over 20 %. I Italia lå konsumprisveksten på 18,1 % i desember 1981, og bruttonasjonalproduktet (BNP, en statlig måling på samlet økonomisk produksjon i et land) opplevde negativ vekst i 2. kvartal 1982 . Samtidig falt italienske aksjer med 44,2 % fra 3.6.1981 til 13.7.1982. Inflasjonen i Frankrike steg fra 8,5 % i desember 1973 til 15,2 % året etter. Økonomien i landet begynte å gå nedover i 4. kvartal 1974. Franske markeder falt med 52,7 % fra april 1973 til september 1974. I Tyskland lå inflasjonen på 7,9 % i desember 1973 og den økonomiske veksten ble negativ i 2. kvartal 1974. Tyske aksjer falt 33,6 % fra mars 1973 til september 1974.

På lang sikt har aksjer imidlertid vært en effektiv sikring mot inflasjon. Indeksen MSCI World har for eksempel gitt avkastning på 8,5 % årlig siden 1970. Inflasjonstall for eurosonen strekker seg ikke så langt tilbake, men for Tyskland, Frankrike og Italia, var de henholdsvis 2,4 %, 3,7 % og 5,9 % årlig. Dette gir mening når du tenker på at en aksjeeiers andel representerer en del av det fremtidige overskuddet, noe som vil inkludere inflasjon. Selv om inflasjonen kan gi en kostnadsøkning for selskapet, kan det også øke inntektene. Selskapets ledelse har et mål om å minimere inflasjonens innvirkning på den daglige driften, med mål om å øke inntjeningen på lang sikt. Kanskje når de målet sitt, eller kanskje ikke! Men totalt og i gjennomsnitt har aksjemarkedsindeksene historisk sett overgått inflasjonen på lang sikt.

Lær mer i den fullstendige markedsrapporten og regelmessige oppdateringer fra Fisher Investments Norden.

Investering i finansielle markeder innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. 

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Europe Limited i Norge. Fisher Investments Europe Limited er autorisert og regulert av Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA-nummer 191609), og er registrert i England (selskapsnummer 3850593). Fisher Investments Europe Limited har sitt hovedkontor på: 2nd Floor, 6-10 Whitfield Street, London, W1T 2RE, Storbritannia.

Fisher Investments Europe Limited setter ut porteføljeforvaltningen til sitt moderselskap, Fisher Asset Management, LLC. Fisher Asset Management, LLC driver virksomhet under navnet Fisher Investments, som er etablert i USA og under tilsyn av USAs Securities and Exchange Commission. Investeringer i aksjemarkedene innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen fra disse vil svinge i takt med de globale aksjemarkedene og de internasjonale valutakursene.

Kilder:
[1] Kilde: Regionalbanken i St. Louis, per 9.5.2019. Konsumprisindeks for alle varer i Italia, desember 1981, og reelt BNP for Italia, 2. kvartal 1982.
[2] Kilde: FactSet, per 9.5.2019. MSCI Italy prisindeks i euro og lire, 3.6.1981–13.7.1982.
[3] Kilde: Regionalbanken i St. Louis, per 9.5.2019. Konsumprisindeks for alle varer i Frankrike, desember 1973–desember 1974.
[4] Ibid. Reelt BNP for Frankrike, 4. kvartal 1974.
[5] Kilde: FactSet, per 9.5.2019. MSCI France prisindeks i euro og franc, april 1973–september 1974.
[6] Kilde: Regionalbanken i St. Louis, per 9.5.2019. Konsumprisindeks for alle varer i Tyskland, desember 1973, og reelt BNP for Tyskland, 2. kvartal 1974.
[7] Kilde: FactSet, per 9.5.2019. MSCI Germany prisindeks i euro og tyske mark, mars 1973–september 1974.
[8] Kilde: Eurostat og FactSet, per 9.5.2019. MSCI World-indeksen med netto utbytte, euro og europeisk valutaenhet (ECU), januar 1971–april 2019.
[9] Kilde: Regionalbanken i St. Louis, per 9.5.2019. Konsumprisindeks for alle varer i Tyskland, Frankrike og Italia, januar 1970–mars 2019 (unntatt Tyskland, som er til og med februar 2019).