Foto: OBOS Næringsbygg

 

Strømprisen satte nye rekorder i vinter, og for industrien hjelper det ikke at Statnett kuttet tariffrabatten. Én vei ut av problemet er EPC – energispareprosjekter som faktisk finansierer seg selv.

En cocktail av hendelser og vedtak har drevet norske strømpriser i været i vinter. Industrien merker det kanskje bedre enn folk flest, siden Statnett kuttet rabatten for kraftkrevende industri ved årsskiftet.

Tidligere kunne de få opptil 90 prosent reduksjon i tariffene i sentralnettet, men fra 1. januar 2019 kuttet Statnett maksimalrabatten til 75 prosent. Denne utviklingen skal bare fortsette: Taket for rabatten settes til 60 prosent i 2020 og 45 prosent i 2021.

Krever store prosjekter

Strømsparing er bra, men her holder det ikke med klattvise, små enkelttiltak. Det krever prosjekter av en viss størrelse, hvor man kan se helhetlig på utfordringene. Dette er imidlertid investeringer som ofte sitter langt inne. Unødvendig langt inne, mener to eksperter fra Siemens:

– Industriforetak er veldig fokusert på produksjonen sin. Det er jo helt naturlig, men kan gjøre det vanskelig å prioritere innsparingstiltak andre steder i organisasjonen – spesielt hvis de krever litt større investeringer, sier Magnus Bakken, leder Buildings Performance & Sustainability ved Siemens Norge.

Nettopp slike sammenhenger finnes det en egen kontraktsform for: EPC, «Energy Performance Contract», er en modell for rehabiliterings- og oppgraderingsprosjekter som i praksis innebærer at prosjektene betaler seg selv.

I slike avtaler ser Siemens på byggeierens driftskostnader og den installerte infrastrukturen, og så beregner hva vi kan spare i strøm ved å oppgradere bygget.

– Denne innsparingen bruker man deretter over en gitt periode til å betale for prosjektet, forteller Frode Flage Eriksen, senior forretningsutvikler innen byggteknologi i Siemens.

Her kan du lese mer om Siemens’ byggteknologi

Viktig å prioritere riktig: Frode Flage Eriksen og Magnus Bakken i Siemens Norge gjør beregninger for å spare strøm for ditt prosjekt.

Egen norsk standard

Dette er en vanlig kontraktsmodell i eiendomsbransjen, og et gjennomprøvd system som hittil har blitt benyttet særlig av mange norske kommuner, forteller Thor Olaf Askjer. Han er daglig leder for Norsk Eiendom, en bransjeforening i NHO-systemet som har mer enn 200 private eiendomsaktører som medlemmer.

God løsning: Faste rammer fungerer godt i kommunene sier Thor Olaf Askjer i Norsk Eiendom. Nå får også private aktører opp øynene for denne modellen.

– Kommuner har ofte ikke lov til å gjøre investeringer utenom fastlagte rammer, og benytter seg derfor av EPC-kontrakter, fordi det gir dem mer energiøkonomiske bygg helt uten både investerings- og driftskostnader, sier han videre.

Dette stemmer godt med Siemens erfaringer fra en lang rekke slike prosjekter i norske kommuner gjennom de siste årene. Bakken mener likevel at modellen har vel så mye å tilføre private aktører.

– Anbudsreglene i offentlig sektor skaper et kostnadsfokus som kan gjøre det utfordrende å tenke kreativt rundt skreddersøm. Her står private aktører friere, og dette med skreddersøm er spesielt viktig for eksempel for industribedrifter, mener han.

Private utfordringer

På den private siden har man i stedet utfordringer knyttet til eie/leie:

– Det er gjerne én aktør som eier bygget og en annen som leier det. Da blir det gjerne vanskelig for eier å prioritere investeringer i energieffektivisering, siden det er leietaker som vanligvis betaler driftsutgiftene og derfor vil nyte godt av besparelsene, skyter Flage Eriksen inn.

De to er enige om at EPC-modellen burde være en god vei utenom hele denne problemstilingen. Modellen gjør det også mulig med prosjekter – og følgelig også resultater – i en skala som det er vanskelig å få til gjennom tradisjonelle metoder.

– De som eier et bygg kan godt skifte noen lamper eller oppgradere ventilasjonssystemet selv, det er ikke det. Men i EPC-prosjekter får man hjelp fra en aktør som har erfaring fra mange slike prosjekter til å tenke veldig mye større og helhetlig. Da blir uttellingen også tilsvarende større, sier Bakken.

Denne finansieringsløsningen reduserer også risikoen.

– Vi har en intern bank i Siemens som kan ta på seg hele finansieringen. Dette gjør at vi kan påta oss hele prosjektet, bokføre kjøpet av det og fakturere det som en tjeneste. Dette fjerner veldig mye risiko i prosjektet, sier Flage Eriksen.

Mer miljøvennlig

Askjer i Norsk Eiendom tror på generelt grunnlag at det å tenke «facility management as a service» vil bli vanligere fremover, ikke minst fordi det legger bedre til rette for sirkulærøkonomisk tenkning.

– Det ligger noen miljømessige aspekter i dette, ikke bare i forhold til gjenbruk. Det stilles jo helt andre kvalitetskrav hvis den som drifter et bygg må tenke gjenbruk av bygningskomponenter. Da må for eksempel en lampe tåle å bli montert, demontert og remontert flere ganger.

– Dette vil gjøre byggkvaliteten bedre og sette høyere krav til langsiktighet. Fremtidige ansvars- og risikoforhold i en næringskjede vil forflytte seg. Særlig i en digital verden hvor man kan måle disse tingene spores på en helt annen måte, noe som igjen vil åpne for en helt annen oppfølging av avtalte tjenestenivåer, sier Askjer.

Her kan du lese mer om Siemens’ byggteknologi