I vår jevnlige gjennomgang av økonominyhetene finner vi ofte spekulasjoner rundt hva som vil påvirke aksjekursene blant overskriftene. Mange ser på forholdet mellom nyhetene og svingninger i markedet som entydig. En svak økonomisk rapport må for eksempel automatisk være «dårlig» for aksjekursene. Vi ser ofte at media er opphengt i avtagende vekst, og er bekymret for at det betyr svakere avkastning i tiden som kommer. Vi tror derimot ikke at forholdet er så entydig: Data alene sier ikke noe om videre kurs. Det som også betyr noe er stemningen blant investorene. Etter vårt syn har gapet mellom investorenes høye forventninger og virkeligheten stor innvirkning på endringen i etterspørselen etter aksjer.

Lær hvordan erfarne analytikere ser på markedssituasjonen nå og få løpende innsikt om investering og markeder.

Å investere i aksjemarkedene innebærer risiko for tap. Det er ingen garanti for at investert kapital vil bli tilbakebetalt. Tidligere avkastning er ingen garanti for fremtidige resultater.

Vi tror at markedene er effektive diskontører av informasjon, som betyr at de vurderer eller «priser inn» alle kjente hendelser og utviklinger. Derfor, når informasjon, til og med bare en meningsytring, blir kjent, er det trolig allerede medregnet i prisene. Noen har mest sannsynlig benyttet seg av denne informasjonen, som betyr at det allerede er priset inn i aksjekursen. Det må derfor oppstå noe fullstendig overraskende, noe som veldig få ser eller anerkjenner, for å bevege aksjekursene.

Hva som kvalifiserer som en overraskelse avhenger av hvor vi er i markedssyklusen. Akkurat slik som kapitalistiske økonomier opplever sterke konjunktursvingninger, er også aksjemarkedene sykliske. For å bruke aksjemarkedets terminologi, et bullmarked, dvs. en lengre periode med stigende aksjekurser, er et haussemarked. Normalt går starten og slutten dog litt forut for den økonomiske syklusen. Et bearmarked, dvs. en lengre og fundamentalt drevet konjunkturnedgang på mer enn 20 %, er et baissemarked, og de går normalt også forut for at økonomien krymper.

Under markedssykluser ser vi at stemningen blant investorene utvikler seg. Denne utviklingen mener vi best beskrives av den legendariske investoren Sir John Templeton: «Bullmarkeder fødes av pessimisme, gror frem av skepsis, modnes av optimisme og dør av eufori.» I begynnelsen av en bullmarkedssyklus er stemningen i stor grad pessimistisk. Derfor er det veldig lite som skal til for å overraske positivt. Hvis en BNP-rapport (bruttonasjonalprodukt, en statlig måling av all økonomisk aktivitet) viste svak vekst, eller til og med en mindre nedgang enn forventet, kan det kvalifisere som en positiv overraskelse. Hvis BNP derimot viste en større nedgang enn forventet, kan det overraske negativt. Det er det samme når investorene er skeptiske. En allment kjent økonomisk rapport om for eksempel detaljomsetning, som viser svak men jevn vekst mens mange bekymrer seg for konsumveksten, kan føre til en oppgang. Selv om negative overraskelser er mer sannsynlig når investorene er skeptiske enn når de er pessimistiske, mener vi at dårlige nyheter trolig ikke vil sjokkere markedene og føre til dårlige tider, selv ikke med skeptiske investorer.

 

Når stemningen er optimistisk, krever investorene mer for å bli positivt overrasket. Hvis for eksempel bedriftsoverskuddene har vokst flere kvartaler på rad, kan enda et kvartal med tosifret vekst holde stemningen oppe, mens en større oppbremsing enn forventet kan overraske negativt. Til sist, hvis investorene blir euforiske, har de altfor høye forventninger. Dette fenomenet kan oppstå under opptakten til politiske valg. Investorene kan for eksempel bli overbevist av reklamekampanjen til en kandidat som lover store «markedsvennlige» reformer. Hvis politikeren kan få gjennom disse endringene, kan aksjekursene få enda et oppsving. Men hvis politikeren ikke svarer til forventningene og bryter løftene kan skuffelsen føre til en nedgang.

Derfor må investorene stille seg følgende spørsmål: Hva er allerede priset inn i aksjekursene, og undervurderer dermed overraskelsesverdien? Vi mener investorene kan overvåke de økonomiske, politiske og stemningsrelaterte faktorene over 3–30 måneder for å fastslå den generelle etterspørselen etter aksjer. Stemningen vil i stor grad påvirke hvordan investorer reagerer på økonomiske og politiske realiteter, noe som gjør det til en viktig pådriver å følge med på.

Lær mer i den fullstendige markedsrapporten fra Fisher Investments Norden og med regelmessige oppdateringer om aksjer og investering.

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Europe Limited i Norge. Fisher Investments Europe Limited er autorisert og regulert av Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA-nummer 191609), og er registrert i England (selskapsnummer 3850593). Fisher Investments Europe Limited har sitt hovedkontor på: 2nd Floor, 6-10 Whitfield Street, London, W1T 2RE, Storbritannia.

Fisher Investments Europe Limited setter ut porteføljeforvaltningen til sitt moderselskap, Fisher Asset Management, LLC. Fisher Asset Management, LLC driver virksomhet under navnet Fisher Investments, som er etablert i USA og under tilsyn av USAs Securities and Exchange Commission.

Investeringer i aksjemarkedene innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen fra disse vil svinge i takt med de globale aksjemarkedene og de internasjonale valutakursene.