Etter vår erfaring er det mange investorer som har underlige kriterier når de velger ut verdipapirer, slik som å vurdere et verdipapir som risikofritt. En vanlig antagelse vi har møtt på er følgende: Aksjer er risikofylte fordi prisene har en tendens til å svinge, noen ganger veldig mye på kort tid. Investorer tenker derfor ofte at gjeldsobligasjoner er trygge fordi de har mindre prissvingninger. Aksjer er mer volatile enn noen fastrentepapirer på kort sikt, men vi tror at å slå sammen termene volatilitet og risiko blir feil. Alle investeringer har en risiko, og forskjellige verdipapirer legger vekt på forskjellige typer risiko. Vi tenker at for mange som investerer i fastrentepapirer blir fiksert på volatilitet, og ser bort fra risikoen til et gjeldspapir. I denne artikkelen ser vi på en slik risiko: Misligholdsrisiko, risikoen for at debitoren ikke betaler renter eller hovedstol når den forfaller.

Lær hvordan erfarne analytikere ser på markedssituasjonen nå og få løpende innsikt om investering og markeder.

Å investere i aksjemarkedene innebærer risiko for tap. Det er ingen garanti for at investert kapital vil bli tilbakebetalt. Tidligere avkastning er ingen garanti for fremtidige resultater.

Det første man må forstå, er at: Ikke alle fastrentepapirer er skapt likeverdige. All gjeld har en risiko for mislighold, om den utstedes av føderale myndigheter, en lokal regjering, et aksjeselskap, en overnasjonal organisasjon eller andre. Men graden av misligholdsrisiko varierer. Statsgjeld, slik som det meste av den suverene gjelden i eurosonen (for eksempel: de franske Obligations Assimilables du Tresor, tyske bunds, italienske Buoni del Tesoro Poliennali, spansk statsgjeld, britisk gilts, amerikanske statsobligasjoner, canadisk statsgjeld og andre suverene gjeldsinstrumenter fra i-land), har normalt veldig lav misligholdsrisiko. Derfor har disse statspapirene en tendens til å ha veldig lave renter, og har mindre prissvingninger enn andre fastrentepapirer ofte har. Siden misligholdsrisikoen er lavere enn i andre gjeldsobligasjoner, kan investorer kreve mindre kompensasjon for å eie dem. Og siden de blir utstedt av relativt stabile regjeringer, svinger de ikke på samme måte som aksjemarkedene gjør.

 

Du kan imidlertid ikke si dette om all statsgjeld. Ikke mange ser på gresk gjeld som tilsvarende tysk gjeld, for eksempel, selv om begge landene har euroen. Hellas har en historie med mislighold og upålitelig økonomistyring fra regjeringens side (landet har fått økonomisk hjelp fra Det internasjonale valutafondet/EU/Den europeiske sentralbanken siden 2010), som betyr at misligholdsrisikoen er mye høyere. Det samme kan man si om de fremvoksende markedene, slik som Argentina, og et land som har vært i nyhetene nylig, Tyrkia. Derfor må disse landene betale mer i renter for å tiltrekke seg investorer. Rentefoten på tyrkiske 10-årige statsobligasjoner lå på skyhøye 18,1 % i slutten av juli.(1) Utbyttet fra de greske 10-årige obligasjonene lå på 3,9 %.(2) Til sammenligning lå utbyttet fra tyske og franske 10-årige statsobligasjoner på henholdsvis 0,4 % og 0,7 % i slutten av juli.(3) Mens andre faktorer slik som inflasjon og valutapolitikk også kan ha en innvirkning på rentenivået, er det den oppfattede misligholdsrisikoen i tyrkisk og gresk gjeld som utgjør den største forskjellen. Dette gjelder slik vi ser det spesielt for Tyrkia i sommer, som har hatt store økonomiske utfordringer knyttet til politiske hendelser, noe som førte til at tyrkisk lira svekket seg kraftig målt mot andre valutaer.

På samme måte er rentenivået på selskapsgjeld høyest i de selskapene med høyest misligholdsrisiko. Og selskapsgjeld med høy avkastning (noen ganger kalt «søppelgjeld») har et veldig høyt rentenivå, med en aksjes volatilitet, fordi utstedelsene har en enda høyere misligholdsrisiko. (Forklaring på hvorfor det ofte kalles «søppelgjeld».)

Vi tror at dette er nøkkelen til å forstå om du er en fastrentepapir-investor! Ikke tro at fastrentepapirer betyr sikkerhet. Etter vårt syn er det viktig å veie det markedene forteller deg mot markeds oppfatning av utstederens evne til å betale. Hvordan gjør man det? Se på nåværende utbytte, som man regner ut ved å dele årlige rentebetalinger på verdipapirets nåværende pris.

Her er et hypotetisk eksempel på hvordan man regner ut nåværende utbytte, og hva du skal bruke dette tallet til. La oss anta, hypotetisk, at du kan kjøpe et gjeldspapir i et selskap med en oppgitt rente (kupong) på 4 %, og opprinnelig hovedstol på 1000 euro. (Noen ganger kalt aksjens pålydende verdi, disse 1000 euroene er summen en investor kan forvente å få tilbake fra utlåneren når verdipapiret forfaller.) På denne måten blir årlig renteinntekt 40 euro per verdipapir (4 % av 1000 euro). La oss anta at dette tenkte verdipapiret selges for 1050 euro på markedet. For å regne ut nåværende utbytte, ta 40 euro og del på 1050 euro (prisen du betaler), og du får 3,81 %. Det at du må betale mer enn du vil motta når verdipapiret tilbakebetaler hovedstolen, fører til et lavere utbytte sammenlignet med verdipapirets oppgitte rentefot.

Med denne informasjonen kan du sammenligne ratene mot typisk selskapsgjeld. Gjennomsnittlig selskapsgjeld i eurosonen (vurdert til BBB av de større rating-byråene, Fitch eller Baa2 av Moody’s) ga et utbytte på 1,4 % i slutten av juli.(4) Så utbyttet fra vårt hypotetiske verdipapir antyder en noe høyere misligholdsrisiko enn det samlede markedet. Hvis du finner et fastrentepapir som betaler renter langt over det som blir utstedt i samme valuta fra lignende utstedere (selskaper, regjeringer, etc.), behøver ikke det nødvendigvis å være et godt tegn. Det kan heller signalisere en høyere misligholdsrisiko. Hvis verdipapiret har høyt nok volum, tror vi at markedene er veldig effektive når det gjelder å gjenspeile gjengs oppfatning av misligholdsrisikoen.

En lettvint måte å sikre deg mot misligholdsrisikoen er diversifisering. Etter vår erfaring har de som investerer i fastrentepapirer veldig ofte høy konsentrasjon i at de kjøper mange like gjeldspapirer, enten samme gjeldsbevis eller forskjellige utstedelser fra samme debitor. Vi tror at spredning er viktig, både med tanke på debitor, type utsteder med mer. Etter vårt syn vil dette la deg håndtere denne risikoen, som ofte blir oversett.

Finn ut hvilke andre investeringsfeil du burde unngå med denne investorguiden og løpende innsikt fra Fisher Investments Norden.

Å investere i aksjemarkedene innebærer risiko for tap. Det er ingen garanti for at investert kapital vil bli tilbakebetalt. Tidligere avkastning er ingen garanti for fremtidige resultater.

Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Europe Limited i Norge. Fisher Investments Europe Limited er autorisert og regulert av Storbritannias Financial Conduct Authority (FCA-nummer 191609), og er registrert i England (selskapsnummer 3850593). Fisher Investments Europe Limited har sitt hovedkontor på: 2nd Floor, 6-10 Whitfield Street, London, W1T 2RE, Storbritannia.

Fisher Investments Europe Limited setter ut porteføljeforvaltningen til sitt moderselskap, Fisher Asset Management, LLC. Fisher Asset Management, LLC driver virksomhet under navnet Fisher Investments, som er etablert i USA og under tilsyn av USAs Securities and Exchange Commission.

Investeringer i aksjemarkedene innebærer risiko for tap, og det finnes ingen garanti for at man får tilbake hele eller deler av den investerte kapitalen. Historisk utvikling er ingen garanti eller pålitelig indikator for fremtidige resultater. Verdien av investeringer og inntjeningen fra disse vil svinge i takt med de globale aksjemarkedene og de internasjonale valutakursene.


(1) Kilde: FactSet, per 17.8.2018. Utbytte fra tyrkiske 10-årige statsobligasjoner per 31.7.2018.
(2) Kilde: FactSet, per 17.8.2018. Utbytte fra greske 10-årige statsobligasjoner per 31.7.2018.
(3) Kilde: FactSet, per 17.8.2018. Utbytte fra tyske og franske 10-årige statsobligasjoner per 31.7.2018.
(4) Kilde: FactSet, per 17.8.2018. Utbytte fra ICE BofA Merrill Lynch Euro Corporate BBB Index per 31.7.2018.